Denne samtalen hadde jeg med en pasient på ca 80 år, for ikke så lenge siden. H=hun M=meg
H: Er det en ekte tatovering du har på armen?
M: Jepps, den er helt ekte.
H: Så du skal ha den hele livet altså. Får jeg se på den?
M: Viser tatoveringen.
H: Den var utrolig stilig! Jeg har ingen selv men både min far og mannen min har. Det vil si at Far hadde en men nå er han kremert.
M: Er du trist fordi faren din er gått bort?
H: Nei. Jeg var det en gang men han døde for så mange år siden at nå er det ikke trist lenger. Han hadde en mye styggere tatovering enn deg.
M: Takk, kult at du liker den.
Så spør hun om jeg har kjæreste.
M: Nei, jeg er singel.
H: Er du homo?
M: Nei, ikke som jeg vet om i alle fall. Ser jeg sånn ut?
H: Nei, men man kan jo aldri vite. Han blomster-Finn er jo homo selv om han er gift.
M: Blomser-Finn er en skrulle.
H: Ja, han er kjempemorsom, jeg liker han. Synd han er homo eller skulle jeg prøvd meg!
M: Haha! Dere hadde vært et knallbra par! Men kan kunne jo vært sønnen din!
H: Jo da, men det er ikke så farlig.
M: Hva om du hadde vært homo da?
H: HAHA! Det hadde tatt seg ut!
M: Tja, hvorfor ikke? Du kunne vel vært homo du som alle andre?
H: Det har du helt rett i….. Hadde jeg vært det, hadde jeg i alle fall visst hva jeg skulle gitt kjæresten min i julegave!
Blir glad i mennersker uten fordommer.
